Ordliste > b > betoning
betoning
Substantiv i ubestemt form, entall.
En betoning kan være nødvendig for å styrke veggen.
Hun hadde en spesiell betoning på stemmen sin.
Hun la vekt på betoning i sangen.
Substantiv
Grunnform: betoning
- betoning (ubestemt entall)
- betoninga (bestemt entall)
- betoningen (bestemt entall)
- betoninger (ubestemt flertall)
- betoningene (bestemt flertall)
- Betoning refererer til den måte stemmer eller ord fremheves eller understrekes i tale eller tekst, ofte for å gi mening eller uttrykk.
Betoninga på huset er i dårlig stand.
Betoningen av ordet var viktig.
Betoningen i navnet hans er på første stavelsen.
Betoningene i teksten er viktige for å forstå innholdet.
Betoningene på broen må sjekkes.
Det er flere betoninger i denne teksten.
En betoning kan være nødvendig for å styrke veggen.
Forskjellige betoninger kan endre meninga.
Hun hadde en spesiell betoning på stemmen sin.
Hun la vekt på betoning i sangen.
Hun la vekt på betoningene i diktet.
Vi må gjøre flere betoninger for å sikre strukturen.
