Ordliste > b > birgittiner
birgittineren
Substantiv i bestemt form, entall.
Birgittineren er en del av Birgittinerordenen.
Birgittineren er en del av den katolske kirke.
Birgittineren var en kvinne som hadde dedikert sitt liv til Gud.
Substantiv
Grunnform: birgittiner
- birgittiner (ubestemt entall)
- birgittineren (bestemt entall)
- birgittinere (ubestemt flertall)
- birgittinernes (bestemt flertall)
- birgittinerne (bestemt flertall)
- Birgittiner er en klosterorden som ble grunnlagt av St. Birgitta av Sverige på 1300-tallet. Ordenen fokuserer på bønn, kontemplasjon og tjeneste, og har som mål å følge Jesu Kristi lære og å leve et enkelt og asketisk liv.
Birgittinere er kvinner som har valgt å følge St. Birgittas eksempel.
Birgittinere er medlemmer av Birgittinerordenen.
Birgittinere er mennesker som følger St. Birgitta av Sveriges lære.
Birgittineren er en del av Birgittinerordenen.
Birgittineren er en del av den katolske kirke.
Birgittineren var en kvinne som hadde dedikert sitt liv til Gud.
Birgittinerne er en katolsk ordenssamfunn.
Birgittinerne er en klosterorden.
Birgittinernes orden ble grunnlagt av St. Birgitta av Sverige.
En birgittiner er en kvinne som har viet sitt liv til å tjene andre.
En birgittiner er en person som tilhører birgittinerordenen.
En birgittiner er et medlem av Birgittinerordenen.
