Ordliste > b > birkebeiner
birkebeinernes
Substantiv i bestemt form, flertall.
Birkebeinerne var en gruppe fra middelalderen.
Birkebeinerne var en gruppe mennesker som spilte en betydelig rolle i de norske borgerkrigene på 1200-tallet.
Birkebeinerne var kjente for sin utholdenhet.
Birkebeinernes seier i slaget ved Largs i 1263 var en viktig hendelse i norsk historie.
Substantiv
Grunnform: birkebeiner
- birkebeiner (ubestemt entall)
- birkebeineren (bestemt entall)
- birkebeinere (ubestemt flertall)
- birkebeinernes (bestemt flertall)
- birkebeinerne (bestemt flertall)
- Birkebeiner refererer til medlemmene av en historisk norsk gruppe som var kjent for å være krigere fra Birkerbæringer, kjennetegnet ved sin utholdenhet og evne til å bære tungt. Ordet brukes ofte i kulturelle sammenhenger, spesielt i trening og sport.
Birkebeinere var en gruppe norske krigere som kjempet mot baglerne i borgerkrigen i Norge.
Birkebeinere var kjent for å ha båret prinsen.
Birkebeinere var kjent for sin dyktighet i langrenn.
Birkebeinere var kjente for sin evne til å bære tungt.
Birkebeineren bar prinsen gjennom fjellet.
Birkebeineren er en historisk betegnelse for en norsk gruppe mennesker.
Birkebeineren var en kjent krigere fra Birkerbæringer.
Birkebeineren var en medlem av birkebeinerne, en gruppe norske krigere på 1200-tallet.
Birkebeinerne var en gruppe fra middelalderen.
Birkebeinerne var en gruppe mennesker som spilte en betydelig rolle i de norske borgerkrigene på 1200-tallet.
Birkebeinerne var kjente for sin utholdenhet.
Birkebeinernes seier i slaget ved Largs i 1263 var en viktig hendelse i norsk historie.
En birkebeiner var en krigere fra Birkerbæringer.
En birkebeiner var en norsk kriger som kjempet mot baglerne i borgerkrigen i Norge.
En birkebeiner var en person som tilhørte Birkebeinerne.
En birkebeiner var en person som tilhørte denne gruppen.
