blaing
Substantiv i ubestemt form, entall.
Det var en veldig høy blaing.
Substantiv
Grunnform: blaing
- Blaing er en betegnelse på en type lyder eller støy, ofte brukt for å beskrive høy eller ubehagelig lyd. Det kan være en lyd som er ubehagelig å høre på, eller en lyd som er så høy at den gjør ont i ørene.
Blaingen var ubehagelig.
Blaingene var øredøvende.
Det var en veldig høy blaing.
Det var mange blainger på konserter.
Synonymer til blaingAntonymer til blaingRelaterte til blaingPå andre språk