
blamert
Substantiv i ubestemt form, entall.
Han er en blamert etter det som skjedde.
Substantiv
Grunnform: blamert
- En blamert er en person som har pådratt seg skam eller feil, ofte brukt i sammenhenger hvor vedkommende har gjort noe som kritiseres eller som er uheldig. Dette kan være på grunn av en handling eller en beslutning som har ført til negative konsekvenser eller reaksjoner fra andre.
Blamerten ble latterliggjort av alle.
Blamertene ble straffet for sine handlinger.
De er blamerte etter det de gjorde.
Han er en blamert etter det som skjedde.