Ordliste > b > bleike
bleike
Verb i grunnform.
Jeg skal å bleike denne skjorta.
Jeg skal bleike håret mitt.
Verb
Grunnform: bleike
- bleiker (presens)
- bleikte (preteritum)
- bleiket (preteritum)
- har bleikt (perfektum)
- har bleiket (perfektum)
- å bleike (infinitiv)
- bleike (infinitiv)
- Bleikt er en form av det norske verbet 'å bleike', som betyr å gjøre noe blekere, lyse opp, eller å fjerne farge fra tekstiler. Verbets infinitivform er 'å bleike', og det kan brukes i forskjellige sammenhenger, som for eksempel å bleike klær eller å bleike håret.
Jeg bleiker denne skjorta nå.
Jeg bleiker håret mitt hver måned.
Jeg bleiket håret mitt i går.
Jeg bleikte denne skjorta i går.
Jeg har bleiket håret mitt flere ganger.
Jeg har bleikt denne skjorta flere ganger.
Jeg skal å bleike denne skjorta.
Jeg skal bleike håret mitt.