Ordliste > b > blokk
blokker
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Barnet lekte med flere blokker.
Det ble lagt ut flere blokker for å begrense tilgangen.
Det er mange blokker i byen.
Det er mange blokker i rommet.
Substantiv
Grunnform: blokk
- blokk (ubestemt entall)
- blokket (bestemt entall)
- blokken (bestemt entall)
- blokker (ubestemt flertall)
- blokkene (bestemt flertall)
- blokkerer (presens)
- blokkerte (preteritum)
- har blokkert (perfektum)
- blokkere (infinitiv)
- Blokking er en type byggekloss som brukes til å bygge og konstruere forskjellige strukturer. Det kan være en enkelt blokk eller en samling av flere blokker som brukes sammen.
Barnet lekte med flere blokker.
Blokken er stor og hvit.
Blokken er stor.
Blokken sto på bordet.
Blokkene ble lagt i veien for å stoppe trafikken.
Blokkene er fargerike.
Blokkene er store og hvite.
Blokket ble brukt til å stenge av området.
Det ble lagt ut flere blokker for å begrense tilgangen.
Det er mange blokker i byen.
Det er mange blokker i rommet.
En blokk ble brukt til å blokkere veien.
En blokk er en stor bygning.
En blokk lå på gulvet.
En blokk ligger på bordet.
Hun stablet blokkene på hverandre.
Jeg blokkerer lyden nå.
Jeg blokkerte lyden i går.
Jeg har blokkert lyden hele dagen.
Jeg prøver å blokkere lyden.
