Ordliste > b > bluferdighet
bluferdighet
Substantiv i ubestemt form, entall.
Bluferdighet er en viktig egenskap for en leder.
En bluferdighet kan være å være redd for å si hva man mener.
Substantiv
Grunnform: bluferdighet
- bluferdighet (ubestemt entall)
- bluferdigheten (bestemt entall)
- bluferdigheter (ubestemt flertall)
- bluferdighetene (bestemt flertall)
- Bluferdighet er en egenskap som kjennetegner noen som er sjenert eller motvillig til å vise følelser offentlig. Dette kan manifestere seg på ulike måter, som å være redd for å si hva man mener eller å være hesitent til å uttrykke sine følelser åpent.
Bluferdighet er en viktig egenskap for en leder.
Bluferdigheten hennes er imponerende.
Bluferdigheten hennes gjorde det vanskelig å åpne seg.
Det finnes mange bluferdigheter i denne bransjen.
Det finnes mange bluferdigheter som kan gjøre livet vanskelig.
En bluferdighet kan være å være redd for å si hva man mener.
Hun hadde flere bluferdighetene som gjorde henne sjenert.
Hun har utviklet flere bluferdighetene gjennom årene.
