
blåsningen
Substantiv i bestemt form, entall.
Blåsningen hennes var meget høy.
Substantiv
Grunnform: blåsning
- En handling av å blåse eller puste ut luft, ofte brukt i sammenheng med instrumenter eller i visse spill. Blåsning kan også referere til en sterk luftstrøm eller en kraftig bevegelse av luft.
Blåsningen hennes var meget høy.
Blåsningene deres var meget sterke.
De gjorde flere blåsninger på instrumentene sine.
Hun gjorde en kraftig blåsning på trompeten.
Synonymer til blåsning
Antonymer til blåsning
Relaterte til blåsning
På andre språk