Den generelle formen for interjeksjoner.
Bravo! Det var en fantastisk forestilling!
Bravoa! Det var en fantastisk forestilling!
Han fikk et bravo etter fremførelsen.
Interjeksjon
Grunnform: bravo
Bravo! Det var en fantastisk forestilling!
Bravoa! Det var en fantastisk forestilling!
Bravoet var et tegn på at publikum likte det.
Det var mange bravoer etter konserten.
Han fikk et bravo etter fremførelsen.
Han fikk et bravo etter sin tale.
Publikum gav bravoene etter forestillingen.