bråkete

Grunnform av adjektiv.

Musikken var bråkete.

Adjektiv

Grunnform: bråkete

• bråkete (positiv)
• bråktere (komparativ)
• bråkest (superlativ)

1. Lyd som er høy og ubehagelig; støyende. Kan beskrive en lyd som er vanskelig å holde ut.

Musikken var bråkete.

Musikken var bråktere enn før.

Musikken var den bråkeste jeg hadde hørt.

Synonymer til bråkete

• abemenneske
• voldelig
• høylytt
• øresønderrivende
• pint
• fjaset
• huiende
• ilende
• pokkerivoldske
• oboister
• ellevilt
• voldspreget
• brådødens
• dundrende
• brusende
• bulderende
• drakoniske
• støyelig
• frekkasenes
• slengete
• ulingens

Antonymer til bråkete

• skånsom
• rolig
• stille
• blid
• sindig
• stillers
• tass
• sagtakkete
• puslende
• stillferdig
• ublodig
• saktnet
• skånsomme
• langstilt
• tylla

Relaterte til bråkete

• forhasting
• støy
• larm
• Bull

På andre språk

• cacophonous English