Ordliste > b > brøl
brøl
Substantiv i ubestemt form, entall.
Et brøl kunne høres i det fjerne.
Et brøl kunne høres langt borte.
Hun lot ut et brøl.
Verb
Grunnform: brøl
- brøl (ubestemt entall)
- brølet (bestemt entall)
- brølene (bestemt flertall)
- brøler (presens)
- brølte (preteritum)
- har brølt (perfektum)
- brøle (infinitiv)
- Brøla er en stor, kraftig lyd som typisk kommer fra et dyr, som en okse eller hest, når det uttrykker seg, vanligvis i forbindelse med ubehag eller for å tiltrekke seg oppmerksomhet.
Brølene deres var høye.
Brølene fra bjørnene var en advarsel.
Brølene til ulvene kunne høres på lang avstand.
Brølet fra løven var høyt og tydelig.
Brølet hennes var høyt.
Brølet til løven var høyt og skremmende.
De lot ut flere brøl.
Det var mange brøl i skogen i natt.
Dyret brøler når det er sultent.
Et brøl kunne høres i det fjerne.
Et brøl kunne høres langt borte.
Flere brøl kunne høres i skogen.
Hesten har brølt hele dagen.
Hun begynte å brøle.
Hun lot ut et brøl.
Oksen brølte høyt.
