Ordliste > b > brøyte
brøytende
Verb i nåtid.
Han er brøytende veien nå.
Jeg brøyter veien nå.
Vi brøyter veien hver dag.
Verb
Grunnform: brøyte
- brøyte (ubestemt entall)
- brøyta (bestemt entall)
- brøyter (ubestemt flertall)
- brøytene (bestemt flertall)
- brøytende (presens)
- brøytte (preteritum)
- brøytet (preteritum)
- brøytes (preteritum)
- har brøytet (perfektum)
- har brøytes (perfektum)
- Å gjøre det lettere å komme seg fram, spesielt i snø eller lignende forhold; å skape en bane ved å rydde unna hindringer.
Brøyta rydder snø fra veien.
Brøytene rydder snø fra veiene.
En brøyte rydder snø fra veien.
Han er brøytende veien nå.
Jeg brøyter veien nå.
Jeg brøytet veien i går.
Jeg brøytte veien i går.
Jeg har brøytet veien flere ganger.
Jeg må brøyte veien før jeg kan kjøre.
Veien ble brøytes i går.
Veien har blitt brøytes flere ganger i år.
Vi brøyter veien hver dag.
Vi må brøyte veien før vi kan kjøre.
Vi trenger flere brøyter for å rydde snøen.
