Ordliste > b > bukte
bukte
Verb i grunnform.
Jeg må bukte for å unngå grenen.
Jeg skal bukte meg.
Verb
Grunnform: bukte
- bukter (presens)
- buktet (preteritum)
- bukta (preteritum)
- har buktet (perfektum)
- bukte (infinitiv)
- Buktet er en verb som betyr å bøye eller å krumme seg. Det kan også bety å underkaste seg eller å vise respekt.
Jeg bukta for å unngå grenen.
Jeg bukter for å unngå grenen.
Jeg bukter meg.
Jeg buktet meg.
Jeg har buktet for å unngå grenen.
Jeg har buktet meg.
Jeg må bukte for å unngå grenen.
Jeg skal bukte meg.
