Ordliste > b > bunn
bunnen
Substantiv i bestemt form, entall.
Bunnen av flasken er flat.
Bunnen av huset er fuktig.
Bunnen er fuktig.
Substantiv
Grunnform: bunn
- bunn (ubestemt entall)
- bunnen (bestemt entall)
- bunner (ubestemt flertall)
- bunnene (bestemt flertall)
- bunnenes (bestemt flertall)
- Bunn betyr nederste del av noe, som for eksempel en skogbunn eller en trestubbe.
Bunnen av flasken er flat.
Bunnen av huset er fuktig.
Bunnen er fuktig.
Bunnene av begge flaskene er like store.
Bunnene er fuktige.
Bunnenes av huset er fuktig.
Bunner av flasker ligger på hylla.
Bunner av hus kan være fuktige.
Det er en bunn i skogen.
Det er flere bunner i skogen.
En bunn av en flaske ligger på bordet.
En bunn av et hus kan være fuktig.
