Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun hadde en bønnehøring på møtet.
Substantiv
Grunnform: bønnehøring
Bønnehøringa var veldig viktig for henne.
Bønnehøringene var veldig viktige for henne.
De hadde flere bønnehøringer på møtet.
Hun hadde en bønnehøring på møtet.