Ordliste > c > clou
clouet
Substantiv i bestemt form, entall.
Clouen i denne sammenhengen er interessant.
Clouen i denne teknologien er dens evne til å lære og tilpasse seg.
Clouet i denne situasjonen er den sentrale idéen.
Han hadde clouet i sin hånd.
Substantiv
Grunnform: clou
- clou (ubestemt entall)
- clouen (bestemt entall)
- clouet (bestemt entall)
- clouer (ubestemt flertall)
- clouene (bestemt flertall)
- Clouens er et norsk ord som refererer til et spesifikt tema eller konsept. Det kan brukes i ulike sammenhenger avhengig av konteksten.
Clouen i denne sammenhengen er interessant.
Clouen i denne teknologien er dens evne til å lære og tilpasse seg.
Clouene i denne saken er nøkkelbegrepet.
Clouene i denne sammenhengen er interessante.
Clouet i denne situasjonen er den sentrale idéen.
De nye clouene i markedet har gjort det mulig å nå nye høyder.
Det finnes en clou i denne sammenhengen.
Det finnes flere clouer i denne teorien.
Det finnes mange clouer i denne bransjen som kan hjelpe oss å nå våre mål.
Det finnes mange clouer i denne sammenhengen.
Det var mange clouer i filmen.
En clou er en ny og innovativ løsning på et gammelt problem.
Et clou kan være en avgjørende faktor.
Han hadde clouet i sin hånd.
Hun fant clouene i historien.
Jeg leter etter clouet i denne saken.
