Ordliste > c > corner
corner
Substantiv i ubestemt form, entall.
Det er en corner på bordet.
Hun liker å sitte i et hjørne.
Hun satte seg ned i hjørnet (corner).
Hun står i en corner av rommet.
Hun står i hjørnet (She stands in the corner)
Substantiv
Grunnform: corner
- corner (ubestemt entall)
- cornet (bestemt entall)
- corneren (bestemt entall)
- corneres (ubestemt flertall)
- cornere (ubestemt flertall)
- cornernes (bestemt flertall)
- cornerne (bestemt flertall)
- En corner er en hjørne på et bord eller en møbel. Det er et område hvor to sider møtes.
Bygningen har mange hjørnene (The building has many corners)
Bygningen har mange hjørner (The building has many corners)
Corneren på bordet er skarp.
Cornernes på bordet er skarpe.
Det er en corner på bordet.
Det er mange cornere på bordet.
Fotballspilleren tok hjørnene (cornere) godt.
Fotballspilleren tok hjørnene (cornerne) godt.
Hjørnene på bordet er avrundede.
Hjørnet på bordet er avrundet.
Hun liker å sitte i et hjørne.
Hun liker å sitte i hjørner.
Hun satte seg ned i hjørnet (corner).
Hun satte seg ned i hjørnet (cornere).
Hun står i corneren av rommet.
Hun står i cornerne av rommet.
Hun står i en corner av rommet.
Hun står i flere cornere av rommet.
Hun står i hjørnet (She stands in the corner)
