Substantiv i ubestemt form, entall.
En dauing ble funnet i vannet.
En dauing er en person som er død.
En dauing er nær.
Substantiv
Grunnform: dauing
Dauinga tok henne.
Dauingen ble undersøkt av forskerne.
Dauingen er en term brukt for å beskrive en tilstand av å være død.
Dauingene ble funnet på stranden.
Dauingene kom over oss.
Dauingene var flere i går.
Dauinger er uunngåelige.
Det finnes flere dauinger i byen.
Det var mange dauinger på stranden.
En dauing ble funnet i vannet.
En dauing er en person som er død.
En dauing er nær.