Ordliste > d > dedusere
deduserte
Verb i fortid.
De deduserte at det var en feil.
Jeg deduserte at hun var syk.
Verb
Grunnform: dedusere
- dedusjon (ubestemt entall)
- dedusjonen (bestemt entall)
- dedusjoner (ubestemt flertall)
- dedusjonene (bestemt flertall)
- deduserer (presens)
- deduserte (preteritum)
- har dedusert (perfektum)
- dedusere (infinitiv)
- Å dra konklusjoner eller forstå noe basert på tilgjengelig informasjon. Det innebærer å bruke logikk og analytiske ferdigheter for å komme frem til en slutning eller en forklaring.
De deduserte at det var en feil.
Dedusjon er en prosess hvor man trekker slutninger fra generelle prinsipper til spesifikke tilfeller.
Dedusjonen er en viktig del av vitenskapelig metode.
Dedusjonene er nødvendige for å forstå komplekse systemer.
Dedusjoner brukes ofte i matematikk og logikk.
Hun deduserer at han er uskyldig.
Jeg deduserer at det er en god idé.
Jeg deduserte at hun var syk.
Jeg har dedusert at det er bedst å vente.
Jeg har dedusert at det er en løgn.
Jeg har dedusert at han er en god venn.
Jeg prøver å dedusere hva som har skjedd.
