
dekka
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun hadde en dekka over hodet.
Substantiv
Grunnform: dekkel
- En dekka beskriver en tilstand av å være dekket eller skjult av noe, ofte brukt i sammenheng med noe som er tildekket eller beskyttet. Det kan være en fysisk dekka, som en teppe eller et klede, eller en mer abstrakt dekka, som en beskyttende holdning eller en skjult mening.
De hadde flere dekker over møblene.
Dekkaen beskyttet henne mot regnet.
Dekkene ble fjernet etter at været bedret seg.
Hun hadde en dekka over hodet.
Synonymer til dekkaAntonymer til dekkaRelaterte til dekkaPå andre språk