Ordliste > d > demisjonere
demisjonere
Verb i grunnform.
Han ønsker å demisjonere fra jobben.
Jeg ønsker å demisjonere fra stillingen.
Jeg planlegger å demisjonere fra stillingen.
Verb
Grunnform: demisjonere
- demisjoneres (presens)
- demisjonerer (presens)
- demisjonerte (preteritum)
- har demisjonert (perfektum)
- demisjonere (infinitiv)
- Refererer til en person som har gått av med pensjon fra en stilling, gjerne med en formell prosess for å forlate sitt arbeidsforhold. Å demisjonere betyr å slutte i en stilling eller å forlate en arbeidsplass, ofte på en formell måte.
Arbeidsgiveren demisjonerer flere ansatte på grunn av økonomiske problemer.
De har demisjonert flere ansatte denne måneden.
De har demisjonert fra sine stillinger i protest.
Han demisjonerte fra politikken for flere år siden.
Han har demisjonert fra flere stillinger i løpet av karrieren sin.
Han ønsker å demisjonere fra jobben.
Hun demisjonerer fra jobben sin i dag.
Hun demisjonerte fra jobben sin for ett år siden.
Hun demisjonerte fra stillingen for ett år siden.
Jeg ønsker å demisjonere fra stillingen.
Jeg planlegger å demisjonere fra stillingen.
Statsministeren demisjoneres etter skandalen.
