Ordliste > d > depossedere
depossederingen
Substantiv i bestemt form, entall.
Deppsederingsprosessen var lang og vanskelig.
Verb
Grunnform: depossedere
- depossedering (ubestemt entall)
- depossederingen (bestemt entall)
- depossederinger (ubestemt flertall)
- depossederingene (bestemt flertall)
- depossederer (presens)
- depossederes (presens)
- depossederte (preteritum)
- har depossedert (perfektum)
- har blitt depossedert (perfektum)
- depossedere (infinitiv)
- Å bli fratatt eierskap eller besittelse av noe, vanligvis på grunn av manglende betaling eller annen form for mislighet.
Å depossedere noen fra eiendommen.
De depossederer oss fra huset nå.
De depossederte oss fra huset.
De har blitt depossedert fra gården sin.
De har depossedert oss fra huset.
Deppsederingsprosessen var lang og vanskelig.
Deppsederingsprosessene har vært omfattende.
Det har vært flere depossederinger i byen.
Eiendommen ble depossedert etter rettsbeslutningen.
Eieren har depossedert leietakerne.
Fjerningen av eiendommen var en depossedering.
Han depossederes fra huset sitt.
Han ønsker å depossedere kongen.
Hun ble depossedert fra leiligheten sin.
Kongen ble depossedert etter revolusjonen.
Kongen har blitt depossedert flere ganger.
Myndighetene depossederer nå eiendommen.
Opprørerne depossederer nå kongen.
