Substantiv i ubestemt form, flertall.
De møtte flere dervisjer på sin reise.
Dervisjer er kjent for sin mystiske praksis.
Substantiv
Grunnform: dervisj
De møtte flere dervisjer på sin reise.
Dervisjen er en medlem av en spesiell tradisjon innen sufi-islam.
Dervisjen satt i stillhet og mediterte.
Dervisjene utfører en hypnotisk meditasjonstur.
Dervisjene var kjent for sin åndelige praksis.
Dervisjer er kjent for sin mystiske praksis.
En dervisj er en person som følger en spesiell åndelig tradisjon.
Han var en dervisj som levde i fjellet.