Ordliste > d > desistere
desisteringen
Substantiv i bestemt form, entall.
Desisteringen refererer til prosessen med å avstå fra eller oppgi en aktivitet, handling eller holdning.
Verb
Grunnform: desistere
- desistens (ubestemt entall)
- desisteringen (bestemt entall)
- desisteringer (ubestemt flertall)
- desisternes (bestemt flertall)
- desisterer (presens)
- desisterte (preteritum)
- har desistert (perfektum)
- desistere (infinitiv)
- Desistert betyr å avstå eller å holde opp med noe, ofte på grunn av en beslutning eller en overbevisning.
Desisteringen refererer til prosessen med å avstå fra eller oppgi en aktivitet, handling eller holdning.
Desisteringer kan være nødvendige i noen situasjoner.
Desisternes effekter på samfunnet er komplekse.
En desistens kan være et tegn på svakhet.
Han desisterte fra å kjøpe bilen.
Han desisterte fra planen.
Hun desisterer fra å delta i konkurransen.
Hun desisterer fra jobben.
Jeg desisterer fra å spise mer kake.
Jeg desisterte fra å spise mer kake.
Jeg har bestemt meg for å desistere fra avgjørelsen.
Jeg har desistert fra å spise mer kake.
Jeg må desistere fra å spise mer kake.
Jeg ønsker å desistere fra denne oppgaven.
Vi har desistert fra å gå på kino i kveld.
Vi har desistert fra oppdraget.
