Ordliste > d > desperasjon
desperasjon
Substantiv i ubestemt form, entall.
En desperasjon hadde lagt seg over byen.
En desperasjon hadde tatt over livet hennes.
En desperasjon kan være en kraftig motivator.
En desperasjon kan være en stor belastning.
En desperasjon kan være et tegn på en dypere psykisk lidelse.
En desperasjon kan være svær å overvinne.
Substantiv
Grunnform: desperasjon
- desperasjon (ubestemt entall)
- desperasjonen (bestemt entall)
- desperasjoner (ubestemt flertall)
- desperasjonene (bestemt flertall)
- Desperasjon er en følelse av håpløshet og fortvilelse, ofte forårsaket av en vanskelig eller håpløs situasjon. Det kan være en følelse av å være fanget i en situasjon uten noen måte å komme ut på, eller en følelse av å ha mistet kontrollen over livet sitt.
Desperasjonen hadde nådd et kritisk punkt.
Desperasjonen hadde tatt overhånd.
Desperasjonen i hennes øyne var hjerteskjærende.
Desperasjonen i stemmen hennes var tydelig.
Desperasjonen var åpenbar i hennes øyne.
Desperasjonene hadde bygget seg opp gjennom årene.
Desperasjonene hadde bygget seg opp over tid.
Desperasjonene hadde tatt overhånd.
Desperasjonene hennes ble for mye å håndtere.
Desperasjonene i rommet var åpenbare.
Desperasjoner kan føre til dårlige beslutninger.
Desperasjoner kan føre til desperate handlinger.
Desperasjoner kan føre til irrationelle beslutninger.
Det var mange desperasjoner i byen.
Det var mange desperasjoner i rommet.
En desperasjon hadde lagt seg over byen.
En desperasjon hadde tatt over livet hennes.
En desperasjon kan være en kraftig motivator.
En desperasjon kan være en stor belastning.
En desperasjon kan være et tegn på en dypere psykisk lidelse.
En desperasjon kan være svær å overvinne.
Tilstandene av desperasjonene var overveldende.
