Ordliste > d > determinasjon
determinasjon
Substantiv i ubestemt form, entall.
Det er en bestemmelse av noe.
En determinasjon av utfallet er nødvendig.
En determinasjon kan være avgjørende.
En determinasjon kan være vanskelig å fatte.
Hun hadde en determinasjon som ikke kunne brytes.
Substantiv
Grunnform: determinasjon
- determinasjon (ubestemt entall)
- determinasjonen (bestemt entall)
- determinasjoner (ubestemt flertall)
- determinasjonene (bestemt flertall)
- Determinasjon er prosessen med å fastsette eller definere egenskaper eller mål for en gitt situasjon. Det kan være en bestemmelse av noe, som for eksempel en persons mål eller en organisasjons strategi.
Bestemmelsen av noe er viktig.
Bestemmelsene av noe er viktige.
Bestemmelsene eller konklusjonene som er trukket i en bestemt sammenheng.
Bestemmelsene eller prosessene som fører til å avgjøre eller fastsette noe.
De to determinasjonene var forskjellige.
Denne determinasjonen er viktig for prosjektet.
Denne determinasjonen fører til en avgjørelse.
Det er en bestemmelse av noe.
Det er mange bestemmelser av noe.
Det finnes flere determinasjoner i denne sammenhengen.
Det finnes mange determinasjoner i livet.
Det var flere determinasjoner å velge mellom.
Determinasjonen av utfallet var viktig.
Determinasjonene var avgjørende.
En determinasjon av utfallet er nødvendig.
En determinasjon kan være avgjørende.
En determinasjon kan være vanskelig å fatte.
Flere determinasjoner måtte gjøres.
Hun hadde en determinasjon som ikke kunne brytes.
Hun hadde en sterk determinasjonen.
