Ordliste > d > dille
dille
Substantiv i ubestemt form, entall.
Han har en dille på å spille fotball.
Hun har en dille på å lære nye språk.
Substantiv
Grunnform: dille
- dille (ubestemt entall)
- dillet (bestemt entall)
- dilla (bestemt entall)
- diller (ubestemt flertall)
- dillene (bestemt flertall)
- Dilles refererer til en sterk interesse eller entusiasme for noe, ofte brukt i sammenheng med en tilstand eller noe man er opptatt av. Det kan være en hobby, en aktivitet eller en interesse som man er spesielt glad i og ivrer etter.
Dilla hennes er å bli en verdenskjent kunstner.
Dillene hennes er å lese bøker og å spille piano.
Dillene hennes er å samle på gamle bøker og å reise.
Dillet hans er å samle på frimerker.
Han har en dille på å spille fotball.
Han har mange diller og interesser.
Hun har en dille på å lære nye språk.
Hun har mange diller i livet sitt.
