Ordliste > d > dimisjon
dimisjon
Substantiv i ubestemt form, entall.
En dimisjon ble holdt i går.
En dimisjon kan være vanskelig å håndtere.
Hun fikk en dimisjon etter å ha fullført studiene.
Hun søkte om dimisjon fra stillingen.
Substantiv
Grunnform: dimisjon
- dimisjon (ubestemt entall)
- dimisjonen (bestemt entall)
- dimisjoner (ubestemt flertall)
- dimisjonene (bestemt flertall)
- dimisjonert (positiv)
- (komparativ)
- En handling der en person fratrer eller trekker seg fra en stilling, spesielt i en religiøs sammenheng. Dimisjon kan også brukes i andre sammenhenger, som for eksempel i en arbeidssammenheng, hvor en person søker om å få slutte i jobben.
Det har vært flere dimisjoner i firmaet dette året.
Det var flere dimisjoner i fjor.
Det var flere dimisjoner i løpet av året.
Det var flere dimisjoner i løpet av måneden.
Dimisjonen ble godt mottatt.
Dimisjonen ble godtatt av styret.
Dimisjonen ble holdt i kirken.
Dimisjonen ble innvilget etter lange diskusjoner.
Dimisjonen ble oversendt til departementet.
Dimisjonene ble annonsert i dag.
Dimisjonene ble annonsert i går.
Dimisjonene ble oversendt til departementet.
Dimisjonene har ført til store endringer i organisasjonen.
En dimisjon ble holdt i går.
En dimisjon kan være vanskelig å håndtere.
En dimisjonert prest.
Hun fikk en dimisjon etter å ha fullført studiene.
Hun søkte om dimisjon fra stillingen.
Kirken holdt flere dimisjoner i løpet av året.
