Ordliste > d > diskresjon
diskresjon
Substantiv i ubestemt form, entall.
Det var en diskresjon i saken.
Diskresjon er nødvendig i denne sammenhengen.
Hun hadde en god diskresjon når hun håndterte den vanskelige situasjonen.
Hun viste stor diskresjon da hun håndterte den vanskelige situasjonen.
Hun viste stor diskresjon i håndteringen av den sensitive informasjonen.
Hun viste stor diskresjon i sin håndtering av saken.
Substantiv
Grunnform: diskresjon
- diskresjon (ubestemt entall)
- diskresjonen (bestemt entall)
- diskresjoner (ubestemt flertall)
- diskresjonene (bestemt flertall)
- Diskresjon betyr evnen til å vurdere og avgjøre hva som er riktig og hva som er galt i en gitt situasjon, uten å være bundet av faste regler eller retningslinjer.
De viste flere diskresjoner i sine uttalelser.
Det er viktig å vise diskresjoner når man håndterer konfidensiell informasjon.
Det finnes mange diskresjoner i denne situasjonen.
Det var en diskresjon i saken.
Det var flere diskresjoner i saken.
Diskresjon er nødvendig i denne sammenhengen.
Diskresjonen er viktig i denne situasjonen.
Diskresjonen hennes var eksemplarisk.
Diskresjonen hennes var godt kjent blant kollegene.
Diskresjonen hennes var imponerende.
Diskresjonen hennes var nødvendig for å unngå konflikten.
Diskresjonen var nødvendig for å løse saken.
Diskresjonene deres var tydelige.
Diskresjonene må respekteres.
Diskresjonene var nødvendige for å løse saken.
Diskresjonene våre er viktige for å opprettholde tilliten.
Hun hadde en god diskresjon når hun håndterte den vanskelige situasjonen.
Hun håndterte saken med stor diskresjon og fikk derfor tillit hos alle parter.
Hun måtte bruke all sin diskresjonene for å løse problemet.
Hun viste stor diskresjon da hun håndterte den vanskelige situasjonen.
Hun viste stor diskresjon i håndteringen av den sensitive informasjonen.
Hun viste stor diskresjon i sin håndtering av saken.
Slike diskresjoner er nødvendige i denne bransjen.
Vi må være forsiktige med våre diskresjoner.
