Substantiv i ubestemt form, flertall.
De var flere dissenterte som ikke kunne enes med kirken.
Substantiv
Grunnform: dissentert
De var flere dissenterte som ikke kunne enes med kirken.
Dissenterten hadde en annen oppfatning enn resten av gruppen.
Dissentertene hadde en annen oppfatning enn resten av gruppen.
Han var en dissentert som ikke kunne enes med kirken.