Ordliste > d > dissonere
dissonere
Verb i grunnform.
Å dissonere betyr å produsere lyder som ikke harmoniserer.
Å dissonere kan være en effektiv måte å skape spenning i musikken.
Verb
Grunnform: dissonere
- dissonerer (presens)
- dissonerte (preteritum)
- har dissonert (perfektum)
- dissonere (infinitiv)
- Å dissonere betyr å produsere lyder som ikke harmoniserer, ofte brukt i musikk eller for å beskrive en situasjon som ikke er i samsvar.
Å dissonere betyr å produsere lyder som ikke harmoniserer.
Å dissonere kan være en effektiv måte å skape spenning i musikken.
De dissonerer nå og skaper en ny sound.
Han har dissonert hele livet og nå er han kjent for det.
Hun dissonerte i sangen og skapte en interessant effekt.
Musikken dissonerer når tonene ikke passer sammen.
Orkesteret har dissonert hele kvelden.
Sangen dissonerte når hun sang feil.
