Ordliste > d > distinksjon
distinksjon
Substantiv i ubestemt form, entall.
En distinksjon mellom de to konseptene er nødvendig.
En distinksjon mellom to elementer er nødvendig.
En distinksjon mellom to ting er nødvendig.
En distinksjon mellom to ting kan være vanskelig å definere.
Hun gjorde en viktig distinksjon mellom de to begrepene.
Substantiv
Grunnform: distinksjon
- distinksjon (ubestemt entall)
- distinksjonen (bestemt entall)
- distinksjoner (ubestemt flertall)
- distinksjonene (bestemt flertall)
- Distinksjon refererer til de ulike karakteristikkene eller forskjellene mellom ting, ofte brukt i sammenheng med å skille mellom forskjellige kategorier eller typer.
Det finnes flere distinksjoner mellom de to elementene.
Det finnes flere distinksjoner mellom de ulike modellene.
Det finnes mange distinksjoner i livet.
Det finnes mange distinksjoner mellom ulike kulturer.
Distinksjonen mellom de to ideene er viktig.
Distinksjonen mellom de to teorier er viktig å forstå.
Distinksjonen mellom disse to tingene er viktig.
Distinksjonen mellom godt og ondt er klar.
Distinksjonen mellom teori og praksis er viktig.
Distinksjonene mellom de to kategorier er tydelige.
Distinksjonene mellom de to konseptene er tydelige.
Distinksjonene mellom de to teoriene er viktige.
Distinksjonene mellom de ulike elementene er viktige.
Distinksjonene mellom de ulike kategoriene er ikke alltid klare.
En distinksjon mellom de to konseptene er nødvendig.
En distinksjon mellom to elementer er nødvendig.
En distinksjon mellom to ting er nødvendig.
En distinksjon mellom to ting kan være vanskelig å definere.
Hun gjorde en viktig distinksjon mellom de to begrepene.
