Substantiv i ubestemt form, entall.
Et dobbeltmenneske har to separate bevisstheter eller personligheter.
Han var et dobbeltmenneske, både god og ond.
Substantiv
Grunnform: dobbeltmenneske
Dobbeltmenneskene hadde to separate bevisstheter eller personligheter.
Dobbeltmenneskene i samfunnet vårt er ofte oversette.
Dobbeltmennesker har to separate bevisstheter eller personligheter.
Dobbeltmennesket hadde to separate bevisstheter eller personligheter.
Dobbeltmennesket i ham kom frem under krigen.
Et dobbeltmenneske har to separate bevisstheter eller personligheter.
Han var et dobbeltmenneske, både god og ond.
Vi møtte mange dobbeltmennesker i byen.