Ordliste > d > dogme
dogme
Substantiv i ubestemt form, entall.
Et dogme er en fastlagt lære.
Et dogme er en fastsatt læresetning eller prinsipp innen en tro eller ideologi.
Hunden har et dogme.
Substantiv
Grunnform: dogme
- dogme (ubestemt entall)
- dogmet (bestemt entall)
- dogmer (ubestemt flertall)
- dogmenes (bestemt flertall)
- dogmene (bestemt flertall)
- Dogmets er en fastlagt lære eller en trossetning som ikke kan endres. Det kan være en religiøs eller filosofisk lære som er fastlagt og ikke kan diskuteres.
De nye dogmene ble godt mottatt.
Det finnes mange dogmer i religionen.
Det finnes mange dogmer innen forskjellige trosretninger.
Dogmene har blitt endret over tid.
Dogmet ble forkastet av mange.
Dogmet sier at alle mennesker er likeverdige.
Et dogme er en fastlagt lære.
Et dogme er en fastsatt læresetning eller prinsipp innen en tro eller ideologi.
Hunden har et dogme.
Hundens dogmenes er viktige.
Hundens dogmet er viktig.
Hunder har mange dogmer.
