Substantiv i ubestemt form, flertall.
Det er mange dommere i landet som har myndighet til å dømme i rettssaker.
Det er mange dommere i landet.
Det er mange dommere i Norge.
Det er mange dyktige dommere i landet.
Dommere har myndighet til å avgjøre rettssaker.
Substantiv
Grunnform: dommer
Det er mange dommere i landet som har myndighet til å dømme i rettssaker.
Det er mange dommere i landet.
Det er mange dommere i Norge.
Det er mange dyktige dommere i landet.
Dommere har myndighet til å avgjøre rettssaker.
Dommeren avgjorde rettssaken.
Dommeren i retten var enig med aktoratet.
Dommeren i retten var enig.
Dommeren ledet rettssaken.
Dommeren tok en viktig beslutning.
Dommerne avgjorde rettssaken.
Dommerne i retten var enige om dommen.
Dommerne i retten var enige.
Dommerne tok en avgjørelse.
Dommernes avgjørelse var rettferdig.
En dommer har myndighet til å avgjøre rettssaker.
En dommer har myndighet til å dømme i en rettssak.
En dommer må være upartisk.
En dommer skal være upartisk.
Han er en dommer i Oslo.