Ordliste > d > doven
doven
Substantiv i ubestemt form, entall.
Han er en doven som aldri gjør noe.
Han følte seg i en tilstand av doven.
Adjektiv
Grunnform: doven
- doven (ubestemt entall)
- dovenen (bestemt entall)
- dovner (ubestemt flertall)
- dovener (ubestemt flertall)
- dovnene (bestemt flertall)
- dovenene (bestemt flertall)
- dovnere (komparativ)
- dovnest (superlativ)
- Dovende er et adjektiv som beskriver noe eller noen som er lat eller uvillig. Det kan også brukes til å beskrive en situasjon eller et øyeblikk som er preget av en mangel på motivasjon eller energi.
De hadde flere dovner i løpet av dagen.
Det er mange dovener i klassen som ikke vil arbeide.
Dette er den dovnete tilstanden.
Dette var det dovreste øyeblikket i mitt liv.
Dovenen på sofaen har sovet hele dagen.
Dovenen var godt synlig.
Dovenene i klassen får dårlige karakterer.
Dovnene var godt synlige.
En doven tilstand.
Han er en doven som aldri gjør noe.
Han følte seg i en tilstand av doven.
Han var dovner enn henne.
Hun var dovnen og ville bare sove.
Tilstanden er dovner enn før.
