Ordliste > d > dugge
dugge
Substantiv i ubestemt form, entall.
Det var dugge på vinduet.
Verb
Grunnform: dugge
- dugge (ubestemt entall)
- duggen (bestemt entall)
- duggar (ubestemt flertall)
- duggane (bestemt flertall)
- dugger (presens)
- dugget (preteritum)
- har dugget (perfektum)
- å dugge (infinitiv)
- Dugge er en form av verbet 'å dugge', som betyr å produsere små dråper av vann eller fuktighet på en overflate, ofte som et resultat av kondensasjon.
Det var dugge på vinduet.
Det var mange duggar på vinduet.
Duggane på vinduet var tykke.
Duggen på vinduet var tykk.
Vannet begynner å dugge på glasset.
Vannet dugger på glasset nå.
Vannet dugget på glasset i går.
Vannet har dugget på glasset hele dagen.