Grunnform av adjektiv.
Han er en dumdristig person.
Han var dumdristig som hoppet utfor stupet uten å sjekke om det var trygt.
Han var en dumdristig sjåfør som kjørte uten å tenke på konsekvensene.
Adjektiv
Grunnform: dumdristig
Det var det dumdristigste jeg noen gang har sett.
Han er den dumdristigste personen jeg har møtt.
Han er dumdristigere enn broren sin.
Han er en dumdristig person.
Han var den dumdristigste sjåføren jeg noen gang har møtt.
Han var dumdristig som hoppet utfor stupet uten å sjekke om det var trygt.
Han var en dumdristig sjåfør som kjørte uten å tenke på konsekvensene.
Han var en enda dumdristigere sjåfør enn broren sin.
Hun var enda dumdristigere enn broren sin.