Ordliste > d > dydighet
dydighet
Substantiv i ubestemt form, entall.
Dydighet er en viktig egenskap.
En dydighet er noe som er ønskelig og respektert.
Hun er kjent for sin dydighet.
Substantiv
Grunnform: dydighet
- dydighet (ubestemt entall)
- dydigheten (bestemt entall)
- dydigheter (ubestemt flertall)
- dydighetene (bestemt flertall)
- Dydighet er en viktig verdi som innebærer å ha en sterk sans for integritet og moral. Det er noe som er ønskelig og respektert i mange kulturer.
De har vist mange dydigheter i løpet av årene.
Dydighet er en viktig egenskap.
Dydigheten er en viktig verdi i mange kulturer.
Dydigheten hennes er beundringsverdig.
Dydigheten hennes er et godt eksempel.
Dydighetene deres har vært til stor hjelp.
Dydighetene er viktige for å oppnå suksess.
Dydighetene hennes har gjort henne til en respektert person.
Dydigheter som ærlighet og integritet er viktige.
En dydighet er noe som er ønskelig og respektert.
Hun er kjent for sin dydighet.
Mange dydigheter er nødvendige for å være en god person.
