Substantiv i bestemt form, entall.
Dysfatikeren hadde vansker med å uttrykke seg selv.
Dysfatikeren har vansker med å bruke og forstå språk.
Dysfatikeren lider av dysfasi.
Substantiv
Grunnform: dysfatiker
Dysfatikere har vansker med å bruke og forstå språk.
Dysfatikeren hadde vansker med å uttrykke seg selv.
Dysfatikeren har vansker med å bruke og forstå språk.
Dysfatikeren lider av dysfasi.
Dysfatikerne har vanskeligheter med å bruke eller forstå språk.
Dysfatikerne har vansker med å bruke og forstå språk.
Dysfatikernes organisasjon arbeider for å bedre kommunikasjon mellom mennesker med dysfasi og samfunnet.
En dysfatiker har vansker med å bruke og forstå språk.
En dysfatiker kan ha vanskeligheter med å uttrykke seg selv.
En dysfatiker kan ha vansker med å forstå skrevne tekster.
Mange dysfatikere har funnet nye måter å kommunisere på.
Mange dysfatikere har problemer med å kommunisere.