Substantiv i bestemt form, entall.
Døvingen er en person som er født med eller har fått en hørselsskade.
Substantiv
Grunnform: døving
Døvingen er en person som er født med eller har fått en hørselsskade.
Døvingene har rett til å delta i samfunnet på lik linje med andre.
En døving kan bruke tegnspråk eller andre kommunikasjonsmidler.
Mange døvinger bruker høreapparater eller cochleaimplantat.