Ordliste > e > egenhet
egenheten
Substantiv i bestemt form, entall.
Egenheten hennes er å være alltid optimistisk.
Egenheten hennes er å være selvstendig.
Substantiv
Grunnform: egenhet
- egenhet (ubestemt entall)
- egenheten (bestemt entall)
- egenheter (ubestemt flertall)
- egenhetene (bestemt flertall)
- Egenhet refererer til det som tilhører eller karakteriserer noe som er eget eller personlig. Det kan være en persons unike stil, en gruppes særlige karaktertrekk eller en nasjons kulturelle særmerker.
Egenheten hennes er å være alltid optimistisk.
Egenheten hennes er å være selvstendig.
En egenhet hos ham er hans evne til å lytte.
Hun elsker egenhetene sine.
Hun har mange egenheter som gjør henne unik.
Hver person har sin egen egenhet.
Mennesker har ulike egenheter som definerer dem.
Mennesker har ulike egenheter.
