Substantiv i bestemt form, flertall.
De ansatte måtte sette egeninteressene til side.
Hun prioriterer sine egne egeninteressene.
Substantiv
Grunnform: egeninteresse
De ansatte måtte sette egeninteressene til side.
De har ulike egeninteresser.
Egeninteressen var årsaken til at han tok jobben.
Egeninteresser kan være et hinder for samarbeid.
En egeninteresse kan føre til konflikter.
Han handler ut fra sin egeninteressen.
Hun har en sterk egeninteresse.
Hun prioriterer sine egne egeninteressene.