Ordliste > e > eiendommelig
eiendommeligste
Adjektiv i høyeste grad.
Den eiendommeligste bilen i samlingen var også den dyreste.
Dette er den eiendommeligste filmen jeg har sett.
Dette er den eiendommeligste måten å løse dette problemet på.
Adjektiv
Grunnform: eiendommelig
- eiendommelig (positiv)
- eiendommeligere (komparativ)
- eiendommeligste (superlativ)
- eiendommeligst (superlativ)
- Den mest særpregede eller unike av noe. Eiendommeligste brukes ofte til å beskrive noe som er spesielt eller utenom det vanlige.
Den eiendommelige bilen tilhørte en berømt person.
Den eiendommeligere bilen var mer attraktiv enn den andre.
Den eiendommeligste bilen i samlingen var også den dyreste.
Denne løsningen er eiendommeligere enn den forrige.
Dette er den eiendommeligste filmen jeg har sett.
Dette er den eiendommeligste måten å løse dette problemet på.
Han er eiendommeligere enn broren sin.
Han har en eiendommelig måte å løse problemer på.
Hun har en eiendommelig stil.
