Ordliste > e > eldstemann
eldstemannen
Substantiv i bestemt form, entall.
Eldstemannen i bygda har vært med på mange viktige avgjørelser.
Eldstemannen i familien er respektert.
Eldstemannen i menigheten har ansvar for å lede gudstjenesten.
Eldstemannen i samfunnet har en viktig rolle.
Substantiv
Grunnform: eldstemann
- eldstemann (ubestemt entall)
- eldstemannen (bestemt entall)
- eldstemenn (ubestemt flertall)
- eldstemennene (bestemt flertall)
- Eldstemann refererer til en person som har høyere rang eller er eldre enn andre i en gruppe, ofte brukt i sammenheng med familie eller samfunnsorganisasjoner. Personen har ofte en sentral plass i gruppen og har ansvar for å lede eller veilede andre.
Eldstemannen i bygda har vært med på mange viktige avgjørelser.
Eldstemannen i familien er respektert.
Eldstemannen i menigheten har ansvar for å lede gudstjenesten.
Eldstemannen i samfunnet har en viktig rolle.
Eldstemenn har erfaring og visdom.
Eldstemenn har ofte en sentral plass i familien.
Eldstemenn i menigheten har ansvar for å lede gudstjenestene.
Eldstemennene i familien har alltid vært respektert.
Eldstemennene i landsbyen samles hver måned for å diskutere viktige saker.
Eldstemennene i menigheten har ansvar for å lede gudstjenestene.
Eldstemennene i samfunnet har en viktig rolle.
En eldstemann har ansvar for å lede møtet.
En eldstemann har mye erfaring og visdom.
En eldstemann i menigheten har ansvar for å lede gudstjenesten.
En eldstemann kan gi gode råd.
Mange eldstemenn har deltatt i prosjektet.
