Substantiv i ubestemt form, entall.
Avgjørelsen hadde en endegyldighet som var uomtvistelig.
Substantiv
Grunnform: endegyldighet
Avgjørelsen hadde en endegyldighet som var uomtvistelig.
Avgjørelsene hadde endegyldigheter som var uomtvistelige.
Endegyldigheten til avgjørelsen ble bekreftet.
Endegyldighetene til avgjørelsene ble bekreftet.