Ordliste > e > endelighet
endelighet
Substantiv i ubestemt form, entall.
En endelighet kan være en begrensning, men også en mulighet til å fokusere på det som er viktig.
Menneskelivet har en endelighet.
Substantiv
Grunnform: endelighet
- endelighet (ubestemt entall)
- endeligheten (bestemt entall)
- endeligheter (ubestemt flertall)
- endelighetene (bestemt flertall)
- Endelighet er kvaliteten av å være endelig, begrenset eller avsluttet. Begrepet brukes ofte i filosofiske eller eksistensielle sammenhenger, hvor det kan referere til menneskelivets begrensninger, mulighetene og prioriteringene våre. Endelighet kan også sees på som en mulighet til å fokusere på det som er viktig og å sette prioriteringer i livet.
En endelighet kan være en begrensning, men også en mulighet til å fokusere på det som er viktig.
Endeligheten til menneskelivet er en realitet vi alle må forholde oss til.
Endeligheten til menneskelivet er noe vi alle må akseptere.
Endelighetene til menneskelivet er et tema i mange filosofiske diskusjoner.
Endelighetene til menneskelivet er noe vi alle må akseptere.
Endeligheter kan være begrensende, men også gi oss mulighet til å sette prioriteringer.
Menneskelivet har en endelighet.
Menneskelivet har mange endeligheter.
