enkeltplassering
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun fikk en enkeltplassering i konkurransen.
Substantiv
Grunnform: enkeltplassering
- Enkeltplassering er en plassering hvor en person eller et lag konkurrerer alene, uten å være en del av et større lag eller en gruppe. Dette kan være i en konkurranse eller en annen type arrangement hvor det er viktig å kåre en vinner eller en rekke vinnere.
De fikk flere enkeltplasseringer i konkurransen.
Enkeltplasseringen var veldig viktig for henne.
Enkeltplasseringene var veldig viktige for dem.
Hun fikk en enkeltplassering i konkurransen.
Synonymer til enkeltplasseringAntonymer til enkeltplasseringRelaterte til enkeltplasseringPå andre språk