Substantiv i ubestemt form, flertall.
Det var mange enkeltstillinger.
Enkeltstillinger er individuelle posisjoner eller oppgaver som kan utføres separat fra andre oppgaver.
Substantiv
Grunnform: enkeltstilling
Det var mange enkeltstillinger.
Enkeltstilling er en individuell posisjon eller oppgave som kan utføres separat fra andre oppgaver.
Enkeltstillinga er en individuell posisjon eller oppgave som kan utføres separat fra andre oppgaver.
Enkeltstillingen var enestående.
Enkeltstillingen var spesiell.
Enkeltstillingene refererer til individuelle posisjoner eller oppgaver som kan utføres separat fra andre oppgaver.
Enkeltstillingene var unike.
Enkeltstillinger er individuelle posisjoner eller oppgaver som kan utføres separat fra andre oppgaver.